Mineraljakt (krystallfangst) i Trondheim

Allan Krill

En bra måte å bli kjent med mineraler, bergarter og geologi på er å starte med mineraljakt, og den beste bergarten for dette i Trondheims-området er ved Klemetsaunet.  En stor hvit/rusten veiskjæring 300 meter vest for avkjøringen til Klemetsaunet er stappfull med granat-krystaller. (Avkjøringen er 8 km vest for Trondheim, eller mer presis 3,2 kilometer vest for Trolla Brug langs Bynesveien mot Flakk).   Den samme bergarten finnes lenger opp i Bymarka, mot St. Olav Spranget og Trolla, men er ikke så lett å finne.  Krystallene, som er ca 5 mm i diameter, har 12 perfekte krystallsider.  Det er lett å slå bergarten i stykker med en hammer og samle granatene, som detter ut hel og ikke skadet.  Veien er farlig pga. biltrafikk, men en stor bergartsprøve kan hentes (f.eks. av klasselæreren) og den kan knuses ved skolegården i Trondheim.  Hvis skolebarn har bare små hammere (ca. 200g) og små bergartsprøver (ca. 300g) kan de slå i vei uten å skade seg eller andre.

Klikk her for å se et bilde av bergarten fra Klemetsaunet, med granater.

Når du først har en liten samling av krystaller og bergarter, er det mer interessant å lære om bergarter, mineraler, krystaller, krystallstruktur, atomer, osv.

Mineraler er krystaller, dvs. at de har en fast krystallstruktur.  Atomene i mineraler er ikke bindet sammen i fleksible molykuler som i organiske stoffer.  Atomene sitter helt stiv og fast, med faste plasser i forhold til hverandre.  Dette er nesten som Duplo-klosser.  Krystaller kan bygges stadig større, hvis det tilføyes flere klosser (atomer), men klossene passer bare på bestemte steder og bestemte retninger.  Hvert mineral har sin egen mønster, eller gitter.  Forskjellige mineraler varierer pga. de ulike størrelsene og egenskapene av atomene.  Granat er bygget opp av 5 ulike typer atomer: Fe (jern), Mg (magnesium), Al (aluminium), Si (silisium) og O (oksygen).  Disse passer sammen i en gitter som gir en 12-sidet krystallform (som heter en dodekaedron).  Alle krystallflatene er like og har samme vinkel til hverandre.  Det er en utfordring å telle disse sidene.  Det går an, hvis du bruker 4 fingre og sette dem på 4 ulike krystallflater, og teller de gjenstående sidene.  Det blir 4+4+4.

Granatkrystaller kan vokse når temperaturen i bergarten er riktig.  Fe, Mg, Al, Si og O atomene må være tilgjengelig og bevegelig, og samle seg til små krystaller som kan vokse og bli større.  Dette tilsvarer snøkrystaller som kan vokse i en sky:  H (hydrogen) og O (oksygen) må være tilgjengelig og bevegelig, og når temperaturen er riktig, samler de seg som snøkrystaller.

Når vokste disse granatene?  Vi vet at bergarten størknet fra en smelte for 482 millioner år siden (med en usikkerhet på 5 millioner år opp eller ned.)  Det går an å bestemme alder på de fleste bergarter, og de er ganske forskjellige, men alle bergarter i Bymarka er antagelig mellom ca. 480 og 495 millioner år.  Granatene vokste etter at bergarten størknet ved en temperatur på ca. 800 grader, og før den ble helt avkjølt.  Jeg tror at granatene er ca. 482 m.å. gammel, men kanskje er de så ung som ca. 400 millioner år, da bergarten til slutt ble for kaldt for granater å vokse.

Egentlig er alle bergarter under bakken varme.  Pga. radioaktivitet produserer bergartene sin egne varme.  Jorden holder denne varmen lenge, og det blir ca. 20 grader varmere for hver kilometer nedover i jordskorpa.  Ved 10 km dybde er det ca 200 grader!.   Men granater må vokse på temperaturer som er minst 350 grader, og denne bergarten har ikke vært så varmt siden devon-tiden, for ca. 400 millioner år siden.  I dag er det ikke riktig temperaturforhold under Norge til å danne nye granater eller smelte bergarter.

Håper at du finner mange fine granater, og tar vare på dem i flere millioner år!